Om oss

Garden Oppheim er en generasjons- og familiegård i Ål i Hallingdal. Her driver vi i dag egen produksjon fra vårt foredlingslokale på gården som stammer tilbake til 1800-tallet – hver etasje spiller sin rolle i prosessen. Vi spesialiserer oss på videreforedling av spekemat, spesielt ulike produkter av pinnekjøtt. Premium lammekjøtt er basisen for hele driften. Og vi bruker hele dyret i produksjonen, ikke noe kjøtt går til spille.

Vi etterstreber å levere god kvalitet på våre produkter, og har et stort fokus på god dyrevelferd og beiting av utmarksressurser i høyfjellet.

Oppheimsveien 288,
3579 Torpo

post@gardenoppheim.no +47 915 25 844 (Renate)+47 47 65 88 00 (Sjur)

Gårdsbutikken

Her selger vi skinnfeller og garn av egen ull – HALLINGULL – matolje, eggprodukter og mye mer. Butikken er selvbetjent, så selv om du ikke treffer på oss her, kan du handle og vippse oss for varene du har handlet. Vi legger en bok i butikken hvor du kan notere ned hva du har handlet, samt ditt tlf.nr. og mailadresse. Alle varer blir priset.

Vi vil selvfølgelig komme i butikken å treffe kunder når vi er her, og du kan selvsagt forhåndsbestille varer og hente varene dine ferdig pakket i butikken.

Butikken er åpen hver dag fra kl. 08.00 – 22.00

Våre forhandlere

Vår historie

Den siste fradeling av garden vår, Søre Oppheim, er registrert i år 1801. Vi har derfor valgt å bruke dette årstallet i vår logo.

Gardshistorien til Garden var hovudbølet på Søre Opheim. Av dei opphavlege 12 laupsbol har Garden og Sørpå Garden 6 lb. kvar.
Husa er:

Langstugu frå 1885
Gamal stugu frå 1700-talet
Loft 1887
Stallar med trev 1898
Fjøset er frå 1910 – ombygd på 1980-talet til sauefjøs
Våningshus bygd kring 1985

Stølar: Heimstøl på Helsingset og langstøl på Hovdestølen. Det var slåttevollar på båe stølane, no vert berre Helsingset onna.
Frådelte bruk og plassar: Sørpå Garden (frådelt i 1801), Dølahaugen øvre og nedre, Haugo (Gråbeinhaugo) og Øyen.
Areal 1865: Dyrka jord 27 mål, naturleg eng 24 mål, utslått 64 mål. Avling: 38 tunner bygg og 36 tunner potet.
Areal 2004: Dyrka jord 110 mål; overflate dyrka 40 mål, leigd jord 20 mål. Omlag 1984 vart drifta lagt om til sauehald.

{1251} År: 1801

Torkjell Halvorson Opheim 01.05. 1785-1819
Foreldre: Halvor Knutson Opheim Garden og Birgit Torkjellsdtr. Rime. Gm Guri Olsdtr. Helling Opheim 02.02. 1794-1870
Foreldre: Ola Arneson Bøygard (Hagen) Helling og Anne Torkjellsdtr. Kolbjørnsgard.
*Barn
1. Anne Torkjellsdtr. Opheim Opheimsjordet 08.02. 1811-1877 G 1847 m Nils Olson Opheimsjordet.
2. Halvor Torkjellson Opheim 10.12. 1812-1873 G 1835 m Anne Rasmusdtr. Opheim. Sjå neste hushald.
3. Birgit Torkjellsdtr. Opheim Kolsrud 29.03. 1815-1854 G 1839 m Ola Olson Helling Kolsrud, gnr. 14/1.
4. Birgit Torkjellsdtr. Opheim Bråten 23.05. 1817- G 1845 m Nils Hansson Nubgarden Nubgards-eie=Bråten. Til Am. I 1857.
5. Margit Torkjellsdtr. Opheim Storedal 14.11. 1819-1884 G 1841 m Eirik Sveinson Rikansrud Storedal.

Torkjell og Guri gifte seg i 1810. Torkjell kjøpte halve garden Opheim i 1801 for 798 rd. Kjøpesummen skulle stå i garden til ein av foreldra gjekk bort.
I 1811 kjøpte han 6 laupsbol i Helling hjå svigermora. Pris 1000 rd og kår. (1537)47
På skiftet etter Torkjell i 1820 måtte enkja selja 8 kyr for å dekke forfalne skattar. Under tvil tok Guri Olsdtr. på seg å drive garden i 11 år fram til sonen Halvor vart 18 år. Men neste friar var ikkje langt unna. Sjå neste hushald.

{1252} År: 1820

Guri Olsdtr. Helling Opheim 02.02. 1794-1870
Foreldre: Ola Arneson Bøygard (Hagen) Helling og Anne Torkjellsdtr. Kolbjørnsgard. Gm Johan Nilsson Nubgarden Opheim 06.08. 1797-1870
Foreldre: Nils Hansson Nubgard og Guri Olsdtr. Barskrind.
*Barn i andre ekteskap
1. Torkjell Johannesson Opheim Helling 13.02. 1822-1879 G 1850 Ågot Olsdtr. Vestre Grov, Gol. Sjå nordre Helling, gnr. 20/5. (Gol V s 455)
Dei reiste til Am. februar 1865 med «Olav» frå Bergen til Quebec. (7 barn) I 1870 budde dei i Linden tp. Brown Co. MN. I 1871 i Watonwan Co. MN. Dei fekk vist nok to barn til i Amerika.
2. Ola Johannesson Opheim 02.09. 1824-1911 Ugift.
3. Guri Johannesdtr. Opheim 24.06. 1827-1828
4. Nils Johannesson Opheim 15.05. 1829-1829 5. Guri Johannesdtr. Opheim Rotneim 19.01. 1831-1916 G 1854 m Ola Embrikson Rotneim 1826-1884.

Barn: Embrik 1854-1908 til Skoger, gm Maren … (5 barn); Johan 1855- til Am.; Botolv 1857-1943; Barbro 1860- ug. til Torstadbråten i Lier (5 barn); Guri 1862-1862; Guri 1863- til Am. gm .. Johnson; Anne 1866- g 1895 m Ola Olson ( .. barn); Ola 1869-1870; Ola 1871-1872.
Guri og Ola hadde Rasmusgarden under Skaga i Gol. Sjå Gol V s 195
6. Kari Johannesdtr. Opheim 08.03. 1834-1834
7. Nils Johannesson Opheim Helling 21.01. 1839-1890 G 1871 m Margit Olsdtr. Nistugu Sire. Til Nordre Helling, gnr. 20/5.
Guri gifte seg opp att med Johan i 1820.

Garden vart seld til sonen frå hennar fyrste ekteskap i 1835. Deretter flytta Guri og Johan til Helling. Johan kjøpte halve Kolsrud i 1838 for 450 spd.

{1253} År: 1835

Halvor Torkjellson Opheim 10.12. 1812-1873 Foreldre: Torkjell Halvorson Garden Opheim og Guri Olsdtr. Nordre Helling. Gm Anne Rasmusdtr. Opheim 02.02. 1815-1893
Foreldre: Rasmus Steingrimson Opheim Rasmusgarden og Margit Syversdtr. Barskrind.
*Barn
1. Margit Halvorsdtr. Opheim Opsata 18.12. 1837-1912 Gm Lars Tolleivson Opsata, gnr. 34/3.
2. Guri Halvorsdtr. Opheim Sveinsgard 04.08. 1840-1880 G 1863 m Nils Hansson Sveinsgard, gnr. 4/32.
3. Torkjell Halvorson Opheim 27.06. 1843-1907 G 1874 m Amalie Johannesdtr. Skjerping. Sjå 1874-hushaldet.
4. Birgit Halvorsdtr. Opheim Løken 13.01. 1846-1932 Gm lærar Lars Sveinson Løken, Hemsedal 1844-1902. Barn: Swen 1875-1930; Halvor 1876-1880; Oline 1877-1880; Henning 1879-1965; Halvor 1881-1958; Orin 1882-1966; Theodore 1884-1966; Olena 1886-1974; Hanna 1889-1962; Laura 1889-1920. Dei farma i Cottonwood Co., MN. (1345) Orin og Theodore budde i Springfield, Brown, MN då dei gjekk bort.
5. Rasmus Halvorson Opheim 16.08. 1848- Rasmus var skulelærar i Flå 1870-1880. Ug. i 1875. I 1893 var han lærar, busett i Skien.
6. Lars Halvorson Opheim 04.09. 1851-1913 Gm Linn frå …/Sogn. (1032) Barn: 17 … . Til Am. i 1870: Monroe, … . Han farma ved sida av systera Birgit.
7. Anne Halvorsdtr. Opheim Kvammen 17.06. 1855-1934 Gm Ola Tolleivson Kvammen, gnr. 29/1.
8. Ola Halvorson Opheim 24.01. 1857- Gm Helene … …, Aremark 1860- . Barn: Anna 1894- ; Halvor 1897- ; Olaf 1899- ; … Ola verva seg til ‘Jægerkompagniet’. Sidan vart han lærar, og var busett i Fredrikstad 1893. I 1900 budde han på Hvaler.
9. Ola Halvorson Opheim 18.09. 1860- Gm Margrete … , Sandar 1868- . Barn: Sigurd 1896- ; Arthur 1898- ; … Ola var lærar, busett i Sandefjord i 1893. 1900: Trudvang i Sandar.
Halvor og Anne gifte seg i 1835. Han fekk skøyte på Opheim i 1835 for 198 spd. (1544)474b
Halvor kjøpte 1838 åkeren Vesle-åkeren (4 mål) og eit engestykke for 250 spd. Seljar var Nub M. Medhus.
Buskapen i 1873 var 7 kyr, 3 kviger, 1 gjeldokse, 8 sauer, 3 grisar.

{1254} År: 1874

Torkjell Halvorson Opheim 27.06. 1843-1907

Foreldre: Halvor Torkjellson Garden Opheim og Anne Rasmusdtr. Opheim. Gm Amalia Johansdtr. Skjerping Opheim 14.04. 1850-1904 Foreldre: Johan Nilsson Sveinsgarden Skjerping og Mari Larsdtr. Ruud.
*Barn
1. Anne Torkjellsdtr. Opheim 20.02. 1876-1877
2. Halvor Torkjellson Opheim 20.02. 1876-1876
3. Anne Torkjellsdtr. Opheim 25.02. 1878-1961 G 1900 m Halvor Nilsson Sveinsgard Opheim. Sjå neste hushald.
Torkjell og Amalia gifte seg i 1874. Torkjell fekk skøyte på garden same år for 1400 spd og kår.

Livdyr av Valais Blacknose Sheep

Gården

Garden Oppheim er en generasjons- og familiegård i Ål i Hallingdal. Her driver vi i dag egen produksjon fra vårt foredlingslokale på gården som stammer tilbake til 1800-tallet – hver etasje spiller sin rolle i prosessen. Vi spesialiserer oss på videreforedling av spekemat, spesielt ulike produkter av pinnekjøtt. Premium lammekjøtt er basisen for hele driften. Og vi bruker hele dyret i produksjonen, ikke noe kjøtt går til spille. Vi etterstreber å levere god kvalitet på våre produkter, og har et stort fokus på god dyrevelferd og beiting av utmarksressurser i høyfjellet.

Lenketekst?

Valais blacknose sheep

Valais Blacknose Sheep Garden Oppheim er av de aller første gårdene i Norge som har sauerasen Valais blacknose sheep. Disse kom til garden med embryo fra Skotland og en livdyrimport fra Sverige, og rasen er kåret til verdens søteste sau.